Starten til herding?

våpensmeden til siegfrid

Våpensmeden til slottsherren Siegfrid angripes av en fiende

 

Hvordan fant mennesket på å varme opp jernet (stålet) til det ble glorødt for deretter å kjøle det raskt ned – og så ble stålet mye hardere og sterkere uten at noe materiale settes til eller fjernes? Historikere har nok helt sikkert et klokt svar på dette spørsmålet, men jeg fikk en gang høre følgende sagn:

 

 

Våpensmeden til slottsherren Siegfrid smidde en gang sitt sverd på ”gamle-måten”. Han gølda ut sin jernklump (stål) og forma det til et sverd – gløda og banka – gløda og banka. Når sverdet så tok sin form, banka han ekstra lenge langs egga. Da ble denne ekstra hard og kunne tåle tilstrekkelig belastning som ei skjærende egg må tåle. Så ble våpensmeden angrepet av en fiende. Heldigvis for smeden klarte han å stikke det glødende sverdet i sin fiende. Blodet rant nedover sverdet og kjølte det raskt av.

Til sin forskrekkelse oppdaget våpensmeden at dette sverdet fikk utrolige egenskaper. Eggen holdt seg mye lengre skarp og lenge trodde man at stålet som var brukt til å drepe et menneske fikk overnaturlige evner. Dette kjenner vi også fra norsk historie som begrepet ”skadekniv”.

Selv har jeg laget noen kniver med sølvholker. Å forme ei sølvplate uten å gløde den ut er temmelig vanskelig. Man varmer derfor opp platen til den er rødglødende og så lar man den kjøle seg langsomt ned. Da er den mye lettere å forme. Når man så har bøyet og bendt, og særlig dersom man banker på plata, så blir den raskt mye hardere igjen. Dette er mekanisk herding – akkurat som det var mekanisk herding når våpensmeden banket langs eggen på sverdet.

Men hva skjedde når det rødglødende sverdet fikk kaldt blod utover seg?

I dag vet vi at alle kroppsvesker inneholder HydroCarboner. Carbonet fra kroppsvesker frigjøres og binder seg til jernet – stålets grunnmasse. Dette bidrar til å gjøre stålet enda sterkere. Uten å vite den egentlige forklaringer, så har smeder i utrolig lang tid vært klar over at man fikk sterkere stål ved å herde i kroppsvesker som melk, blod, urin og lignende. Gamlesmeden gikk altså ikke ut av smia for å pisse – nei han pissa i herdebøtta! I tillegg består kroppsveskene av salter og mineraler som gjør at kjølevæsken får mye bedre kontakt med stålet (overflatespenningen reduseres), enn vann brukt som kjøleveske vil få. Vannet vil jo lage store bobler og derfor vil kontaktflaten mellom kjølemediet og stålet bli altfor lavt.

I dag brukes det herdeoljer som inneholder de samme grunnstoffene, men de har nok en mer forsiktig lukt :-)

Kanskje var det slik herdingen ble oppdaget og kanskje var det slik de overnaturlige kreftene ble til ….kjedelig kjemi.