Nesmuk

lars_scheidler_dreilagenpaket_feuerschweissen

Ledende smeder i det tyske knivmiljøet, med Lars Scheidler i spissen, så seg stadig mer lei på at europeiske knivbrukere holdt fram japanske kniver som de beste kniver man kan få tak i. Tidligere har tysk stål, grundighet og dermed tyske kniver vært ansett for å være av de ypperste kvalitetskniver på det europeiske markedet. Lars Scheidler og hans medarbeidere laget derfor et knivmerke som skulle omfatte modeller som satte tyske kniver i det ypperste kvalitetskiktet i Europa. Resultatet av dette arbeidet er Nesmuk.

Niobium

Det viktigste grepet for å skape en knivmodell av topp kvalitet var å tilsette grunnstoffet Niobium i legeringen. I avkjølingsfasen i herdeprosessen for knivstålet dannes det carbider. Dette er krystaller som fordeler seg i hele grunnmassen (se på stålet som en vaniljesaus med klumper i. Grunnmassen er sausen og carbidene er klumpene). Carbidene har svært kvasse kanter og de som ligger ytterst i eggen gir kniven en skjærende effekt. Størrelsen på carbidene er imidlertid veldig viktig for den kvaliteten kniven skal ha. Noen få ganger ønsker man store carbider, som for eksempel i sameknivene (ved merking av ørene på rein, vil det blø mindre med bruk av carbonstål som har store carbider). Det kreves mye styrke i grunnmassen for å holde store carbider på plass. Avriving av store carbider gir mikrosprekker som fører til svekkelse av eggen og knivene blir raskere sløv. Ved å tilsette Niobium til legeringen hemmes carbiddannelsen slik at carbidene blir betydelig mindre – mye mindre enn i Carbonstål(ruster) og betraktelig mindre enn Cromstål (ruster mye mindre – betegnes som rustfritt stål).

Tenk deg bildet på kniveggen som et martini-glass. I cromstålets «martini-glass» fyller du perler, mens i stålet som er tilsatt Niobium (Nesmuk) fyller du sand. Perlene og sandkornene illustrerer Carbidene. Da ser du at jo mindre carbidene er, desto tynnere blir eggen. Moderne instrumenter kan måle tykkelsen på eggen. De best slipte eggene på kniver av Cromstål ligger på 20 – 30 my, mens Nesmuk knivene med Niobium er målt til 0,8 – 1,0 my. Dette gir en utrolig skarphet – en skarphet du kun oppnår med polerte egger, ikke grove egger.

De små carbidene gjør også selve stålet sterkere fordi grunnmassen lettere holder på små Carbider enn store. Dette gjør det mulig å lage kniver med høyere Rockwellverdier enn «vanlige» Crom- og Carbonstålskniver. Nesmuk sine kniver ligger derfor på 62 HRC. Dette gjør det mulig å produsere kniver med tynnere stål, noe som gir lav vekt og lettere kniver å slipe (mindre gods å avvirke). Den viktigste effekten er likevel at Nesmuk sine kniver holder seg skarpe utrolig lenge.

Niobium er et meget kostbart grunnstoff og derfor er det tidligere bare blitt brukt i legeringer til stål med ekstreme bruksområder. Stålet i jetmotorer og rakettmotorer er et slikt bruksområde. Lars Scheidler og Nesmuk er de første til å  bruke Niobium som legeringselement i knivstål. De bruker Niobium i alle sine modeller.

Skaft

skaft_i_koffert_2256

I Nesmuk sine kniver brukes det stabilisert treverk av mange ulike treslag. Treverket mettes med et kunststoff slik at skaftet ikke absorberer biologisk materiale. Det vil altså ikke være særlig grobunn for bakterievekst.

Damasc

nesmuk_damast_schneidlage_amboina (1)Nesmuk lager noen fantastiske dasmasc-stål kniver. Bilden viser en Nesmuk Exklusiv, Kokkekniv. Dette er håndverk av ypperste klasse. Kniven er smidd for hånd av Tysklands mest anerkjente smeder ved Nesmuk sin smie i Solingen. Først smies to damasc blad med ca 460 lag mangan-anriket stål og nikkel-anriket stål for hånd. Deretter smis et eggstål legert med Niobium, som gir en unik tetthet i stålet. Til slutt smies de tre lagene sammen til ett blad. Dette bladet er 18 cm langt og 4 mm bredt! Det er nesten ikke til å tro at dette er mulig – tre lag stål, hvor eggstålet ligger nøyaktig i midten, og bredden på bladet er kun 4 mm. Eggstålet har en hardhet på 64 – 65 HRC. Med den enorme styrken som Niobium tilfører stålet, vil ikke sprøhet i stålet være noe problem (som det ellers vil være på knivstål med så høy rockwell-verdi).

Marcus Pattschull

IMG_2282_marcus_pattschull

Her er smeden Marcus Pattschull. Han er utdannet biolog og gikk på et smikurs hos Lars Scheidler en helg for 15 år siden. Han ble så fascinert av faget  at han skiftet jobb og har siden jobbet hos Nesmuk i Solingen. Han er i dag, ved siden av Lars Scheidler, en av tysklands mest anerkjente smeder. På fritiden er han yoga-instruktør.

IMG_2285_vrir_strengenHer festes damasc-strengen i en innretning som vrir strengen rundt. Dette gjøres for å få fram brytninger i damasc-mønsteret.

IMG_2289_smihammerDen mest kritiske delen av smiing av bladet er når man sveiser sammen de to damasc-stålene med eggstålet. Eggstålet består av jern, carbon, crom og Neobium (mulig noen få flere legeringselementer). Dette stålet brant ut på ca 1100 grader. Sveisetemperaturen må godt over 1000 grader. Dette krever en dyktig smed. En må både treffe riktig temperatur, samtidig som å smi så tynne blad med tre lag stål og få eggstålet akkurat i midten.

IMG_2296_lagDette er utgangspunktet for Damasc-stålet som smis ut i ca 460 lag. Det er ingen fordel med flere lag, da mønsteret vil bli mer utydelig. For å få fram tegningene i de ulike stållagene brukte de syre. Stållaget med mye mangan ble mørkt, og stållaget med mye nikkel ble blankt. En slik streng ble til 6 – 8 damasc-blad. Det går altså med to slike damasc-blad og ett lag med eggstål for å lage ett knivblad til Nesmuk Exklusiv.

IMG_2301_eggstål

Utgangspunktet for eggstålet.

Diamor

IMG_2276_diamorblad_uten_diamorSlik ser bladet til Nesmuk Diamor ut for diamor-laget legges på.

Janus

IMG_2264_janusDe tre Nesmuk Janus modellene slik den presenteres i en egen monter på Nesmuk sitt «show-room» på fabrikken i Solingen. Alle tre modellene finnes i nettbutikken min. Du finner også de samme tre modellene i Soulserien på nettbutikken. Senere vil også foldeknivene til Nesmuk komme. Foldeknivene som brukes som biffkniver på verdens mest eksklusive restauranter. Dette fortjener en egen artikkel – følg med.